En helt vanlig arbeidsdag
Det startet med en e-post.
Eller en melding på Teams.
Eller begge.
Noen trengte et dokument før klokken 12.
Jeg åpner SharePoint.
Finner ingenting.
Åpner OneDrive.
Finner fem versjoner. To heter «SISTE». Ingen er det.
Det plinger.
Slack.
Jeg trodde vi hadde sluttet med Slack.
Det vibrerer.
Er det WhatsApp?
Nei, Messenger.
Nei vent – Signal.
Alle spør: «Så du meldingen min?»
Telefonen ringer. Faktisk ringer.
Jeg får panikk og lar den ringe ut.
På LinkedIn gratulerer noen meg med arbeidsjubileum. Takk, tror jeg.
På Workplace by Meta minner HR oss om kanaldisiplin. Sikkert lurt.
På Viva Engage diskuteres “forenkling av informasjonsflyten”. Hm.
Jeg sjekker intranettet.
Der ligger en PDF om hvor viktig det er å samle alt ett sted.
Det tikker inn en SMS:
«Er i fysisk møte.»
Var ikke møtet på Teams?
Eller på Zoom?
Jeg sitter i et møterom alene og begynner å lure på om det er jeg som er feil kanal.
Til slutt går jeg til kaffemaskinen.
En kollega står der med en kaffekopp det står «Jeg overlevde enda et møte som burde vært en e-post».
Jeg flirer.
«Har du fått sett på det vi snakket om i dag morges,» sier han.
Og der faller det på plass.
Det vi snakket om i dag morges.
Klokken 08:17.
Med kaffe.
Før e-posten.
Før Teams.
Før Slack.
Før alle påminnelsene.
Hele denne digitale stafetten?
Den var bare et ekko.
Har vi for mange informasjonskanaler?
Og det er her jeg begynner å lure.
Har vi for mange kommunikasjonskanaler?
Eller har jeg bare blitt gammel?
Er det systemene som er problemet?
Eller er det jeg som har passert «teknologisk smidig» og beveger meg inn i «kan vi ikke bare sende en e-post som i elektronisk post?»
Eller – og dette er kanskje det mest ubehagelige – bruker jeg kanal-kaoset for å slippe unna noe?
Hvis jeg ikke svarte på Slack, så jeg det ikke.
Hvis jeg ikke svarte på e-post, druknet den.
Hvis jeg ikke møtte opp, var det feil link.
Jeg lider tross alt av FOGI.
Fear Of Getting Involved.
Ikke redd for å gå glipp av noe.
Redd for å bli dratt inn i det.
Vi har aldri hatt flere måter å kommunisere på.
Og aldri hatt flere steder å gjemme oss.
Vi har optimalisert distribusjon.
Vi har abonnert på varsler.
Vi har sørget for at ingen kan si «jeg visste ikke».
Men vi har samtidig sørget for at alle kan si:
«Jeg så det bare ikke.»
Kanskje løsningen ikke er enda en plattform.
Kanskje løsningen er kollegaen med den morsomme kaffekoppen.
Og en kaffemaskin.
Men det er sikkert bare meg.
Jeg skal bare sjekke Teams én gang til.
Legg igjen en kommentar