Gjennomsnittlig mann prøver noe nytt

Begynnelsen på noe jeg egentlig ikke ville begynne på

Jeg liker ikke å snakke om meg selv.
Jeg liker ikke oppmerksomhet.
Jeg liker ikke blogg.

Så da starter jeg en blogg.

Det er noe med meg og motstand. Jeg hater nemlig å mislike ting. Det føles ineffektivt. Litt som å si at man hater trening uten å ha reist seg fra sofaen. Det kan godt hende man faktisk hater det – men det er jo vanskelig å vite helt sikkert når man ligger horisontalt.

Så her er strategien:
Hvis jeg ikke liker blogg, lager jeg en.

Kanskje jeg utvikler meg.
Kanskje jeg lærer noe.
Kanskje jeg til og med synes det er gøy.
La oss ikke overdrive forventningene, men hvem vet?

Målet?

Å lære noe nytt.
Å rydde i tankene.
Å bevise at jeg ikke trenger å like oppmerksomhet for å tåle den. Forutsatt at noen faktisk leser dette. Noe som i så fall er både hyggelig og litt urovekkende.

Dette er altså ikke en blogg fordi jeg brenner for å dele livet mitt.
Det er mer et offentlig selvutviklingsprosjekt. Et sosialt eksperiment hvor det faktum at noen kan lese det jeg skriver, tvinger meg til å skjerpe meg. Kanskje jeg til og med klarer å finne ut hva jeg faktisk mener om ting. Hvis jeg mener noe om noe da.

For dere som mot formodning orker å lese videre, kan jeg friste med kjente og ukjente temaer jeg går og tenker på. Jeg er nemlig ganske tankefull. Navnet er ikke tilfeldig. Det er bare litt selvbevisst.

Ta gjerne notater.
Jeg gjør det ikke.

Så, hvem er jeg da?

Siden jeg nå offisielt er en person med blogg, bør jeg kanskje si noe konkret om hvem jeg faktisk er.

Jeg er 49 år og en ekstremt gjennomsnittlig, introvert produktsjef. En sånn type som – hvis jeg skulle forsvinne – sannsynligvis blir kategorisert som «lav prioritet».
Ut fra det kan dere jo gjette hva jeg jobber med.
Ja, selvfølgelig. Forsikring.

Jeg bor på Harestua med kone, datter, to fugler og 63 fisk.
Det finnes sannsynligvis flere levende organismer i huset, men de har ikke fått taletid her.

På si driver jeg et lite snekkeri. Det startet ikke med at jeg hadde et brennende ønske om å bygge møbler. Det startet med at jeg ville teste om jeg klarte å lage en nettside. Som så ofte før eskalerte det. Nå bygger jeg møbler. Helt rasjonelt.

Jeg liker skog og mark. Spesielt den delen av skog og mark som involverer fisk. Min bror klarte å lure meg med på Abbor-NM i 2025, og selvsagt havnet jeg midt på lista. Der jeg alltid havner. Si hva du vil om meg, men stabil er jeg.

Ellers drikker jeg sannsynligvis for mye kaffe, spiser for mye sukker og har en nesten rørende kjærlighet til ultraprosessert ferdigmat. Noen må jo holde industrien i gang.

Jeg tror dere har fått mer enn nok av meg for nå.
Kom gjerne tilbake.

Planen er å legge ut tanker og betraktninger jevnlig fremover. Det er i hvert fall intensjonen. Og jeg har allerede bevist at jeg kan gjøre ting jeg egentlig ikke har lyst til.

Som å starte en blogg.